Sogn og Fjordane Senterparti kjempar småkraftverka si sak mot eiga regjering. Dei meiner småkraftverk må løne seg, og at Stortinget difor må endre regjeringa sitt skatteopplegg for småkraftverka.

..artikkelen talar for seg sjølv. Vi må gjerne ha høge skattar, men så snart det råkar nokon av våre eigne er det fyfy?

Ellers er eg positivt overraska over at SP meiner at noko skal løne seg. Ein skulle jo tru at subsidiegalskapen deira var rotfesta i eit syn om at landbruk ikkje skal vere lønsamt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eg har hatt min porsjon med dårlege lærar, dei er ikkje sjeldne – og ei heller noko fenomen. Vi kan ikkje alle ha like gode pedagogiske evner. Vi kan ikkje alle vite alt vi skal, men ein lærar bør kunne jobben sin.

Dersom du ikkje kan jobben din i næringslivet, har du som regel to alternativ: kurse deg opp så du klarer den, eller slutte. Det er meir eit ultimatum enn alternativ.
Ei verksemd er avhengig av kompetent personale, og har ikkje råd til å lønne personar utan rett kompetanse.

I skulevesenet derimot, stillast det ingen slike ultimatum. Har du først kome inn som lærar sit du trygt! Uansett kor ræva du er.
Vi er nødt til å kvalitetssikre undervisninga når vi veit at det står dårlig til med utdanningsvesenet i Noreg.
Vi må setje krav til elevane, men også til lærarane. Læraren er alfa og omega i ein læringssituasjon og store deler av framtida til ein elev ligg i læraren sine hender.

Vi i Høgre vil innføre lærarevaluering. Det vil seie at eg og du som elevar kan fylle ut eit skjema om læraren vår. Seie kva læraren er flink til og kva ho ikkje er så flink til.
Med grunnlag i desse vurderingane kan skulen setje inn tiltak for å betre lærarstanden – med særskilt fokus på etterutdanning og kursing.

Ein kan også nytte lønnsdifferansiering blant lærarane. Lærarar med gode vurderingar og som har elevar med gode resultat bør få høgare løn enn ein lærar som ikkje klarar å lære frå seg.

Det er også naudsynt med ei generell lønsauke i læraryrket for å igjen gjere det til eit statusyrke. Det må til for å sikre fleire kompetente, gode lærarar som ellers ville valgt ei anna yrkesretting.

Cluet til å forbetre skulen er da:

1. Gjere læraryrket til eit statusyrke
2. Kunnskap om skulen og lærerkreftene
3. Evaluering av lærarane, og
4. individuelle tiltak for lærarar utifrå overnevnte punkt.

Evaluer din lærar i dag ved å klikke her!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er lett å tenke lange linjer og sjå både verda og Noreg og som eitt i klimaspørsmålet. Vi må redusere CO2-utsleppa, men veit ikkje kvar vi skal starte. Regjeringa vil helst ikkje gjere anna enn å kjøpe seg avlat, og vi endar opp der vi starta.

Eg trur vi må byrje med å sjå kva tiltak vi kan setje inn på lokalt plan. Kva kan vi gjere i Sogn og Fjordane?

- Vi produserar allereie kjempegrønn energi – vatnkraft – burde ikkje det vere nok?

- Vi har jo allereie bussar – burde vi ikkje vere nøgde?

- Enkelte går og syklar allereie til jobb – held det ikkje?

Svaret til alle spørsmåla er nei. I ei så utfordrande, komande klimakrise som vi ser i dag kan vi ikkje kvile og late oss og håpe på det beste.

Vi har buss, ja. Men bussen går på diesel og slepp ut mykje både CO2 og støvpartiklar som ikkje er så gode vener med klimaet. Eg vil ha gassdrevne bussar. I første runde i enkelte kommunar, der det vert satt krav til billaga til t.d. 50% gassopererte ruter.

Kommunane sit i dag på mange køyretøy. Køyretøy som i likheit med andre bilar spyr ut enorme mengder klimagift. Sjølvsagt burde det offentlege gå foran med eit godt eksempel. Eg vil at alle nyinnkjøp av køyremiddel i kommunane i fylket skal, så langt det er mogleg, vere miljøvenlege. Gass, hybrid, bioethanol, elektrisk, you name it.

Men miljøvenlege bilar legg opp til ei lita avsporing: drivstoff. Vi har omtrent ikkje hydrogenstasjonar i fylket.
Det vil seie at dersom ein faktisk går til innkjøp av ein hydrogenbil, vert det tilnærma umuleg å fylle tanken i Sogn og Fjordane. Er ikkje det passe bakstreversk? Eg tykkjer det. Derfor vil eg ha fleire hydrogenpumper, men korleis skal vi klare det?
Løysinga ligg etter mi meining i marknaden. Dersom heile det offentlege vesen i fylket går over til hydrogenbaserte bilar, vil det tvinge seg fram. Bensinstasjonane vil ikkje tape inntekta frå bensinsalet, og kjem ved etterspørsel nok til å komme med hydrogentapping.

Det er ikkje muleg å sykle overalt. Pendlar du mellom Utvik og Stryn er det ikkje så aktuelt å sykle til jobb. Men bur du i Stryn og jobbar i Stryn, er det fullt muleg. Det same gjeld i Førde, på Eid, i Florø, i Måløy og eigentleg over heile fylket.
Likevel er det bilane som pregar trafikkbildet. Ingen skal tvinge deg til å sykle, men dersom du kan sykle i staden for å køyre, er det kanskje på tide at du gjer ditt for miljøet.
Kanskje er det på tide med personleg initiativ, og ikkje berre politikarane sitt.
Ein bør imidlertid leggje opp til ei ordning som stimulerar til meir sykkelbruk. Kjem du ut for punktering på veg til jobb, får du gratis buss? Syklar du får du litt mindre å betale i skatt? Til dømes kan sykling gje fritak frå eigedomsskatt der den er innført.
For ikkje å snakke om alle pengane du sparar i bensin på å sykle!

I tillegg til å sykle kan ein dessutan gå. Det krev imidlertid at det opprettast samanhengande naturstiar og vegar gjennom bygdene. Vegar som gjer at ein kan gå heimfrå til jobben utan fare for å bli nedkøyrd eller bli utsatt for store mengder eksos.

Alt i alt kan ein gjere massevis i Sogn og Fjordane for å betre miljøet. Det er berre tiltakslyst og evna til å stå på som trengs. Vi må slutte å sitte på ræva og håpe på at nokon snart tek ballen. Eg har kome med eit par framlegg til miljøbetring her, men ønskjer fleire! Nytt kommentarfeltet og kom med innspel til kva vi kan gjere her i fylket.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I denne anledninga har Sponheim kome på bana og vil gjere det lettare å ta bussen. Kjempeflott, eg er heilt samd. Det skal vere lett å ta bussen: Det må gå buss ofte og det må ikkje koste allverden.
Det eg imidlertid vil stille spørsmålsteikn ved, er at Sponheim vil merke oss med databrikker. For å gjere det lett å gå på bussen, skal vi bere ei RFID-brikke som registrerar at vi går på bussen.
Dette virkar i seg sjølv som ein god idè, og det er det. Men den praktiske gjennomføringa er litt verre. Det kan nemleg gjerast på to måtar.
Det eine er med forhåndsbetaling. Då får vi ei brikke som ikkje inneheld personopplysingar, men berre kor mykje pengar du har lada opp. Eg veit imidlertid at eg personleg ikkje kunne tenkt meg å forhandsbetale for bussen, for da må du tenke på å ha lada opp brikka før du tek bussen. Ikkje akkurat lettare.

Den andre måten er med etterskotsbetaling. Her vert det registrert at du går på bussen, og du får faktura i etterhand.
Kva vil det seie i praksis? Jo, det vil seie at ein plass lagrast det informasjon om at du, ditt navn, di faktureringsadresse, har gått på den og den bussen klokka da og da. Effektiv sporing? Så absolutt.
Faretruande? Utan tvil.

Eg må seie meg svært skeptisk til eit storebrorsamfunn som veit kvar du går og kvar du er. Det skal så lite til for at ein byråkrat med tilgang til dataene stel dei og sel dei vidare. Eg likar det ikkje.

Då vil eg heller prioritere eit betre kollektivtilbod i Sogn og Fjordane. Bussar som går oftare, og gjerne litt mindre og lettare, slik at dei slepp ut mindre CO2. Miljøvenlege bussar må snart kome på bana!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I tillegg til bildene, har sidene nemlig såkalte "shouts". Det er en meldingstjeneste som blir listet opp på alle sidene. Hit kan man, ved å betale en eller annen sum, sende en sms med tekst. Teksten, sammen med et bilde du velger på siden, legges så inn og vises til alle som er innlogget – MEGET effektiv reklame.

Penest.no har dessuten også en kategori "X-rated". Dette er en kategori som ikke blir sensurert, hvor man oppfordrer brukerene til å legge inn nakenbilder.
Dette er en kategori man imidlertid må betale for å få tilgang til. Sleipt? You bet.

Neste punkt: sidene har et valutasystem.
Man kan kjøpe såkalte "chipz". Prinsippet er det samme som sjetonger på casino. Sjetongene, eller chipsene, står for en viss verdi. På deiligst.no 1,- kr. stk.
For disse kan man kjøpe nye tjenester på siden.

Vi nærmer oss et høydepunkt. Det er vanlig å se jenter skrive som kommentar til bildene sine at for å få MSN-adressen (et program for utveksling av webkamera og samtaler), må man enten stemme 50 poenger (som koster 10,- kr) på dem, eller overføre chipz.
Oversatt: Dersom du bruker penger på meg, kan du få snakke med meg.
Dette er virkelig urovekkende. 16 år gamle jenter som utveksler kontaktinformasjon mot "betaling".

Man kan kanskje tenke at det ikke er så ille, det er jo bare poenger man deler ut. Vel, feil.
Jeg så nylig en slik shout med teksten "Noen lekne gutter her? Har camshow og frekke bilder for chipz".
Hva i allverden? Camshow? Jo, strippeshow over webcam visstnok. Sykt? Så definitivt.
Det som derimot slo meg som litt ulogisk, var at jenten, på 18 år, ville gi bort nakenbilder og strippeshow mot chipz, som man bare kan kjøpe flere tjenester med. Så jeg sendte en melding, og lurte på hva hun skulle med så kollosalt mange chipz.
Svaret var urovekkende: "Selge dem vel? Har avtale med siden, så jeg får selge tilbake chipz og tjene penger på det".
Er tenåringsjenter blitt vårt samfunns prostituerte? Jenter som selger nakenbilder og -videoer av seg selv for 50,- kr?
Dette viser en syk utvikling, og jeg er redd grensene stadig vil strekkes. Dette er alvorlig, og krever handling. Hvordan man takler problemet har jeg inget fasitsvar til, annet enn at dette er farlig.
Jeg tør ikke engang tenke på hvor mange pedofile som benytter seg av disse jentene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Egentlig hadde jeg forberedt meg på det verste når jeg skulle hjem til Norge fra et ferieopphold på Magaluf, Mallorca, denne sommeren. Spanske flyplasser pleier ikke være av de mest effektive.
Men du verden så feil jeg tok. Her, på flyplassen på Palma, hadde de virkelig funnet en god løsning på sikkerhetskontrollkøproblemet:
En 15 meter foran selve sikkerhetskontrollen, sto to svære langbord. På disse var det plasser tett-i-tett med plastbrett- og kasser. Nettopp slike som man legger lommebøker, -lerker, mobiler og lignende i før de sendes gjennom bestrålningen.
I tillegg var det personale som hele tiden sørget for å legge ut nye brett.
Disse bordene hadde en kapasitet på rundt 20 personer hver, hvor hver enkelt kunne tømme lommene, fjerne belter, plukke opp laptop, etc. før de entret sikkerhetskontrollen.
Dette førte til en utrolig effektiv kontroll, og jeg er av den oppfatning at det også har flere positive sider enn tidsbesparelse.
Tenk f.eks. på hvordan man bedre kan nyttiggjøre de to sikkerhetsbetjentene som i Norge står og passer på at du putter tingene dine rett inn i maskinen, og gir deg bokser når du trenger det! De kan jo f.eks. brukes til å dobbeltsjekke skjermene, så vi får en høyere sikkerhet.

Jeg er sikker på at dette er noe som burde være mulig å få til også i Norge, to langbord koster tross alt ikke så alt for mye.
Hvertfall ikke på IKEA.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Til ære for dette innleggets innhold, vil jeg skrive mitt opprinnelige skriftmål: Nynorsk. Oversettelse for Vestre Aker, Nordstrand & Co. will be considered.

Vi bur i eit globalisert Noreg. Vel, iallefall til ein stor grad. Det vil sei at næringar i landet vårt merkar konkurransepress frå utlandet.
Spesielt i skotlina, verkar landbruket.

Landbruksnæringa har fått merke at det finnast bønder også i andre land. Bønder som vil konkurrere på den norske marknaden. Bønder frå for eksempel utviklingsland.
Kor vidt vi kan kalle dette fullverdig konkurranse er dog eit godt spørsmål. For det er nemleg ikkje konkurranse.
Dei norske bøndene har eit fortrinn – dei er skattefinansierte!
Nemlig! Dei mottek omlag  20 milliardar kroner i året for å vere bønder. Slik drep vi enkelt og greit einkvar konkurranse frå utviklingsland. Effektivt..

Neste spørsmål: Dersom vi kuttar subsidiene, kva skjer med VÅRE bønder? Dei dør. Blod og helvete, mykje søl og gris – og hest.
Så vi skal altså drepe våre eigne? Dette høyres nesten litt ut som ein sosialistisk revolusjon, vi veit jo alle at "Revolusjonen et sine born".

I fare for å bli stempla som ein ny Stalin eller Hannibal, følar eg no for å klarne opp litt.
Vi kan oppsummere problemstillinga til følgjande:
Internasjonal solidaritet versus nasjonal solidaritet.
Eigentleg er det eit ultimatum (dårleg sådan): Skal vi redde våre eigne bønder, eller bøndene i dei fattige utviklingslandenda?
Alt for mange svarar "våre bønder". Nokon seier "ulandsbønder". Men eg då?
Eg må innrømme at eg førar litt Ole Brumm-politikk her, for eg seier : Jatakk, begge deler.
Eg meiner dette kan vere ein vinn-vinn situasjon. Kvifor skal vi ofre èi folkegruppe mot ei anna?
Vi må da kunne igongsette andre tilretteleggjingar og tiltak enn å kutte subsidene!

Eg foresler derfor følgjande løysning:

• Reduser GRADVIS subsidiane.
• Opprett nye støtteordningar som skal bistå bønder med kompetanse og rådgjevning for å utvikle nye produkt, nye driftsmåtar og nye alternativ.
• Opphev alle effektiviseringshemmande lover. Til dømes bør det ikkje vere regulert kor mange kyllingar du har eller kor mange som kan gå saman i samdrift.

Så får me berre håpe at også regjeringar (og da spesielt dei som opptrer i WTO-forhandlingar i Noregs namn) sørgjar for eit berekraftig norsk landbruk også dei komande åra.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi lever i et land hvor jeg vil påstå likestillingen står sterkt – kvinner og menn har samme verdi, samme rettigheter og ikke minst samme fordeler.
Av samme(?) grunn har vi forskjellige markeringer, deriblant kvinnedagen.
Jeg trodde egentlig kvinnedagen var et tegn på at kvinner ikke er likestilte med menn, men nå har jeg endelig, takket være vår kjære Djupedal, skjønt hvorfor vi har denne tåpelige dagen: For at kvinner skal kunne hovere over at de er bedre enn menn.

Okey, nå er jeg inne på farlige veier, men ta en titt på følgende artikkel i VG: Djupedal vurderer guttekvote.

Det synes da ganske klart for meg, tatt i betraktning tittelen på artikkelen, at vi nå skal kvotere inn også gutter.
Det er nesten slik at man skulle ønske det heller var vår kjære næringsminister som sa dette; kan vi ikke begynne å kvotere også gutter inn i styrer?

Denne Guldvog er jo virkelig interessant.. Nå skal man altså tvinges til å utdanne seg til noe man ikke vil?
Bare fordi et flertall av kvinner ønsker å være hjelpepleiere, skal guttene nå "ta sin del av ansvaret"?
Hell yeah, velkommen til sovjetstaten Norge!

Nei, jeg tror jeg holder en knapp på å kvotere inn guttene til styrer, jeg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kvinnedagen skal være en dag for å markere kampen mot likestilling. Likestilling er at begge kjønn skal ha samme rettigheter og muligheter i samfunnet.
Blir det da ikke litt vel tåpelig å kalle likestillingens dag for kvinnedagen? Jeg synes hvertfall det blir litt for ironisk.

Men nok om det!

Kvinnedagen er over, og vi sitter nå igjen med resultatene etter markeringen. Forsøplede gater etter aksjoner, halvslitte bannere i grøftekanten, og så videre, og så videre.
Enkelte steder i verden har dog markeringen etterlatt seg større skader enn forsøpling og lydforurensing. F.eks i Brasil [vg.no].

Her har illsinte kvinner, uten egentlig grunn, gått løs på en farm og ødelagt verdier for flere millioner dollar.
Kvinner har brukt "sin dag" til å tilintetgjøre private verdier. Ja, jeg gjentar, de har forkastet millioner av dollar – helt uten mål og nytte. For vil ødeleggelsene ha noen konsekvenser for kvinnene? Vil det føre til bedre likestilling i Brasil? Vil det hjelpe på deres rettigheter? Svaret er åpenlyst: Nei.

Jeg tror disse handlingene i Brasil syner veldig godt hva kvinnedagen egentlig er; en dag som burde være avskaffet. Kanskje spesielt siden den mange steder, som i Brasil, ikke blir brukt slik den var tiltenkt.
En markering som bare fører med seg ødeleggelse, taler i mot sitt mål og sin mening, og ikke lenge har en plass i samfunnet.

Det kan forøvrig bli artig å se hvem som må betale for skadene disse personene har forårsaket.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det har i de siste uker utspeilet seg flere episoder hvorav religion, og spesielt islam, har vært sentralt.
Vi befinner oss i kjølvannet av Muhammedtegningene, og vi ser nå enda en Islam-sak vokse opp.
Jeg tenker på Moskèslaget.
En rimelig blodig episode hvor rasende muslimer skal ha gått løs på hverandre i moskeen Jamaat-e Ahl-e Sunnat.

Fra vg.no: De pakistanske kamphanene som var sentrale før blodbadet i moskeen Jamaat-e Ahl-e Sunnat fredag kveld, gikk i tottene på hverandre på TV2 i går.

Men da VG kontaktet begge partene etter den opphetede diskusjonen senere på kvelden, ville de ikke bli avbildet med en slik Koran-ed.

Vi kan altså konkludere med at minst èn av dem lyver. Og det viser vel bare hvor viktig Koranen står for dem?
Er den virkelig ikke viktigere enn at den går god for et par løgner?
For det skulle en virkelig ikke tro etter å ha fulgt med i Muhammedsaken!

Jeg stiller meg fullstendig avvisende til en slik dobbeltmoral. Når muslimer fint kan lyve ved Koranen, har de ingenting med å hisse seg opp over hvordan Koranens mottaker, Muhammed, blir avspeilet i vestlige media

Tips oss hvis dette innlegget er upassende